Fosfor (P) er en ikke-substituerbar byggestein for alt liv og er ogs\u00e5 et essensielt makron\u00e6ringsstoff i matproduksjonen. Tilstrekkelig tilgang til fosfor er dermed n\u00f8dvendig for matsikkerheten. I dag utvinnes P hovedsakelig fra fosfatholdige bergarter. Dette er en ikke-fornybar ressurs i en menneskelig tidsskala, og dagens gruvedrift over hele verden t\u00f8mmer lagrene av fosfatholdige bergarter av h\u00f8y kvalitet. Dagens bruk av P er lite effektiv, og det er store lekkasjer, spesielt i landbrukssektoren, noe som kan f\u00f8re til eutrofieringsproblemer i vassdrag. I tillegg er fosfatholdige bergarter ofte forurenset av giftige tungmetaller og radioaktive grunnstoffer, og det hersker en viss bekymring om hvorvidt langvarig bruk av mineralske gj\u00f8dselvarer kan for\u00e5rsake helse- og milj\u00f8problemer. I lys av dette blir b\u00e6rekraftig forvaltning av P p\u00e5 globalt niv\u00e5 stadig viktigere for mat- og milj\u00f8sikkerhet<\/p>\n\n\n\n
Viktighet i Norge<\/strong><\/p>\n\n\n\n Norge er i dag avhengig av store mengder mineralsk fosforgj\u00f8dsel utvunnet fra fosfatholdige bergarter hovedsakelig importert fra Marokko, samtidig som ubrukte P-ressurser akkumulerer i jordsmonn og akvatiske systemer.<\/p>\n\n\n\n Norge importerer mer enn 9kilotonn (kt) i \u00e5ret til mineralgj\u00f8dsel, men har potensial til \u00e5 redusere denne avhengigheten gjennom \u00e5 gjenvinne P-str\u00f8mmer, spesielt i landbruks- og havbrukssektoren. Vi har kommet frem til at gjennomsnittlig \u00e5rlig produksjon av husdyrgj\u00f8dsel inneholder 10,9 kt plantetilgjengelig P. I teorien vil denne kilden til sekund\u00e6r P fra husdyrgj\u00f8dsel v\u00e6re nok til \u00e5 dekke hele landets gj\u00f8dselbehov, som er estimert til 10,5 kt P \u00e5rlig. V\u00e5r forskning har vist at P-ressursene i biprodukter fra landbruk (hovedsakelig husdyrgj\u00f8dsel) og havbruk (hovedsakelig fiskeslam) som genereres i Norge, er over fire ganger s\u00e5 h\u00f8yt som P-behovet i gj\u00f8dsel, og at dette sekund\u00e6re ressursoverskuddet kan \u00f8ke til en faktor p\u00e5 12 innen 2050. Dersom vi gjenvinner og benytter P effektivt, kan det nasjonale P-behovet reduseres helt ned til 5,8 kt plantetilgjengelig P, og da vil bidraget fra husdyrgj\u00f8dsel kunne v\u00e6re mer enn stort nok til \u00e5 gj\u00f8re Norge uavhengig av importert mineralgj\u00f8dsel p\u00e5 kort sikt1<\/sup>.<\/p>\n\n\n\n 9 kt til mineralgj\u00f8dsel. I denne konteksten passer det bedre \u00e5 bruke dette tallet enn den total P importen<\/p>\n\n\n\n Er det 30 kt som kan reduseres til 5,8 kt? Is\u00e5fall hvordan? (30 kt minus 9 kt = 21 kt)<\/p>\n\n\n\n De ulike sektorene i norsk bio\u00f8konomi er i stadig st\u00f8rre grad avhengig av hverandre. Biprodukter fra landbruk, fiskerin\u00e6ringen og fiskeoppdrettsn\u00e6ringen har nytteverdi i andre sektorer. Oppdrettsn\u00e6ringen baserer seg i stadig st\u00f8rre grad p\u00e5 f\u00f4r og f\u00f4ringredienser fra landbruket. Fiskeslam har et stort potensial som gj\u00f8dsel i landbruket og som n\u00e6ringsgrunnlag for IMTA-produkter (IMTA= integrert, multitrofisk akvakulturproduksjon) som for eksempel tang og tare, som igjen kan benyttes som menneskemat eller husdyrf\u00f4r. Ved hjelp av en systemforst\u00e5else av samspillet mellom sektorene og milj\u00f8et kan vi v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 drive en omstilling mot en sirkul\u00e6r bio\u00f8konomi.<\/p>\n\n\n\n I MIND-P benytter vi en systemtiln\u00e6rming for \u00e5 identifisere utfordringer og muligheter i den bio\u00f8konomiske omstillingsprosessen. Biprodukter fra landbruket, fiskerin\u00e6ringen og fiskeoppdrett kan anvendes i flere ulike sektorer. \u00a0Dette \u00f8kende samspillet gir opphav til nye utfordringer, men ogs\u00e5 til nye muligheter for \u00e5 styrke overgangen til en sirkul\u00e6r bio\u00f8konomi..<\/p>\n\n\n\n M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 analysere ulike veier til uavhengighet av bruk av mineralsk P-gj\u00f8dsel gjennom bedre gjenvinning med fokus p\u00e5 husdyrgj\u00f8dsel og fiskeslam. Dette vil vi oppn\u00e5 ved hjelp av f\u00f8lgende fremgangsm\u00e5ter: (1) beregne potensialet for lokal anvendelse av sekund\u00e6re P-ressurser (2) analysere de viktigste hindre og muligheter for utnyttelse av dette potensialet og (3) pr\u00f8ve ut ulike strategier og teknologier ved hjelp av modellsimuleringer og scenarioer utviklet i tett samarbeid med viktige interessenter.<\/p>\n\n\n\n I prosjektet analyserer vi hindre og muligheter for en omlegging av den norske bio\u00f8konomien for \u00e5 oppn\u00e5 uavhengighet av mineralsk fosfor i norsk landbruk innen 2030, med fokus p\u00e5 husdyrgj\u00f8dsel og fiskeslam. I dette inng\u00e5r (i) den romlige fordelingen av sekund\u00e6re P-ressurser og mulighetene for lokal anvendelse av disse (f.eks. IMTA) eller oppsamling og transport til omr\u00e5der der det er behov for P-gj\u00f8dsel, (ii) kvalitetsproblemstillinger knyttet til plantetilgjengelighet, (iii) kvalitetsproblemstillinger knyttet til toksisitet (tungmetaller i fiskeslam), (iv) \u00f8konomiske hindre knyttet til kostnader for alternative systemer og teknologier, og (v) bekymringer hos produsenter og forbrukere i forbindelse med aksept av alternative systemer og produkter.<\/p>\n\n\n\n 1<\/sup> Hamiltion et al 2017<\/a>., Recycling potential of secondary phosphorus resources as assessed by integrating substance flow analysis and plant-availability. Fosfor er en sentral byggestein i alt liv og et viktig makron\u00e6ringsstoff i matproduksjon. Dagens bruk av fosfor er b\u00e5de ineffektiv og lite b\u00e6rekraftig. Hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 endre m\u00e5ten vi bruker fosfor p\u00e5? Vi kartlegger str\u00f8mmer av fosfor i et systemperspektiv for \u00e5 forst\u00e5 hvilke begrensninger og muligheter vi st\u00e5r overfor n\u00e5r […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"spay_email":"","footnotes":""},"class_list":["post-17","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/P9QBIQ-h","jetpack_likes_enabled":true,"jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/mindp.indecol.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/17","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/mindp.indecol.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/mindp.indecol.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mindp.indecol.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mindp.indecol.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=17"}],"version-history":[{"count":19,"href":"https:\/\/mindp.indecol.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/17\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1209,"href":"https:\/\/mindp.indecol.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/17\/revisions\/1209"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/mindp.indecol.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=17"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n\n\n\n![\"This](\"https:\/\/mindp.indecol.no\/wp-content\/uploads\/2020\/01\/1-s2.0-S0048969716322227-gr2_lrg-e1580390680419-1024x714.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/mindp.indecol.no\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/CS_Synergies-1024x757.png\")
Fiskef\u00f4r og husdyrgj\u00f8dsel har de st\u00f8rste potensialene for gjenvinning. Dette kom vi frem til gjennom en kartlegging av P-syklusen<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n
Helen A. Hamilton, Eva Brod, Ola Hanserud, Daniel B. M\u00fcller, Helge Brateb\u00f8 og Trond K. Haraldsen
https:\/\/doi.org\/10.1016\/j.scitotenv.2016.10.056<\/a> <\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"